Fôrtrygghet

Fôrtrygghet. Foto: Colourbox

Fôrtrygghet. Foto: Colourbox

Dyr, som mennesker, har behov for vann, proteiner, karbohydrater, lipider, vitaminer og mineraler for å understøtte normal vekst, reproduksjon, laktasjon og vedlikehold av livsprosessene. Sammensetningen av fôret må i imidlertid tilpasses dyrearten, og fôrrasjonen til produksjonsdyr er sterkt regulert for å gi effektiv fôring, optimal fôrutnyttelse og økonomisk utbytte. Drøvtyggere og hest spiser i stor grad gress og annet grovfôr, mens de får kraftfôr i varierende grad for å øke avdråtten. Gris og fjørfe lever nærmest utelukkende på kraftfôr. Oppdrettslaksen har gjennomgått en endring av dietten de senere årene fra utelukkende fiskeråstoff til dagens høye andel av vegetabilsk baserte råstoffer.

Det er særlig vanskelig å få produsert nok proteinholdige fôrråvarer i Norge. Proteinet i norsk kraftfôr er i stor grad basert på soya fra Sør-Amerika, samt noe importert raps og maisgluten. Fettet i norsk kraftfôr er destruksjonsfett fra slakterier, samt importert vegetabilsk olje (soya). Karbohydrater er tilgjengelig i grovfôr og korn som dyrkes i Norge. Det importeres imidlertid også en betydelig mengde fôrkorn til norsk kraftfôr. Vitaminer og mineraler, samt en rekke andre tilsetningsstoffer (enzymer mm) i kraftfôret er i overveiende grad importerte stoffer.

Veterinærinstituttets arbeid innen fôrtrygghet omfatter fôrets hygieniske tilstand, skadelige kjemiske stoffer som kan forekomme i korn og andre fôrvarer, og fôrets betydning for å opprettholde god helse og velferd hos dyra. Fôret kan også utgjøre risiko for folkehelsen ved at zoonotiske smittestoffer og en del giftige kjemiske stoffer kan overføres fra dyr eller animalske matprodukter.

Av smittestoffer utmerker salmonellabakterier seg som spesielt viktige å overvåke i fôr. Det er lav forekomst av dem i norske husdyrbesetninger, men Salmonella kan forårsake sykdom hos mennesker og har potensial til å forårsake store økonomiske tap dersom bakteriene skulle bli spredt med fôret.

Veterinærinstituttet har i mange år arbeidet med analyse og toksikologisk vurdering av mykotoksiner i korn og andre fôrråvarer. Fusariummykotoksiner som DON er vanlig forekommende i norsk og importert korn og kan være et helse-/velferdsproblem især for gris. Veterinærinstituttet har også oppmerksomhet på kreftfremkallende aflatoksiner i fôrråvarer fra tropiske områder, som det vil kunne finnes rester av i melk til humant konsum. Suboptimal konservering og lagring av fôr kan legge til rette for redusert hygienisk kvalitet med muggdannelse og mykotoksinproduksjon.

Andre skadelige kjemiske stoffer som har skapt store problemer via husdyrfôr gjennom forurensende råvarer er dioksiner, PCB og kadmium, som også kan overføres til mennesker gjennom animalske produkter. Videre kan feil bruk av tilsetningsstoffer og legemidler i fôr skape helseproblemer for dyr og mennesker.  I kjøttbeinmel uten tilstrekkelig varmebehandling har prioner forårsaket kugalskap, men Norge ble forskånet for denne lidelsen, antakelig på grunn av tilstrekkelig varmebehandling av fôret. Radioaktive isotoper etter Tsjernobyl kan fortsatt utgjøre et problem i beitedyr i deler av landet med forhøyete strålingsverdier i kjøttet. Genmodifiserte planter er foreløpig ikke godkjente i fôr til husdyr i Norge, men konsekvensene ved bruk av slike for folkehelse og dyrehelse er uklare.

Les Veterinærinstituttets korte statusrapport for 2014 på dette fagområdet (side 15 i rapporten).

Veterinærinstituttets kontaktperson på området fôrtrygghet er

I venstremenyen finnes mer informasjon om fôrtrygghet.