Argus - Veterinærinstituttets populærvitenskapelige magasin

Hovedtemaene i dette nummeret er mattrygghet og spiseklar mat, amøbegjellesykdom og Veterinærinstituttets lakselusforskning.

Spiseklar mat er blitt en nødvendighet for mange i en travel hverdag. Slik mat har iblant en «mikrobemiks» som utfordrer mattryggheten. EU-prosjektet STARTEC skal hjelpe industrien å gjøre trygge valg i produksjonen av slik mat.

Denne høsten har vi sett en eksplosiv spredning av amøbegjellesykdom (AGD). Veterinærinstituttet prøver å finne ut hva som er årsaken til at amøbegjellsykdommen har blomstret opp. Et av prosjektene vi jobber med å dyrke amøber for å teste i hvilket miljø amøbene evner å overleve og formere seg.  Nå kan du lese om forsøkene i «amøbegartneriet» vårt og om arbeidet for å lære mer om spredning og spredningseffekter.

Du kan også lese om Veterinærinstituttets lakselusforskning og luftveisinfeksjoner hos høner.

Et av Veterinærinstituttets primære oppgaver er å utvikle kunnskap om fiskesykdommer. Argus 2-2013 har fiskehelse som tema og gir et innblikk i noe av forskningen vi gjør på fiskesykdommer, både planlagt, påbegynt og avsluttet forskning.

Det forteller også om det diagnostiske arbeidet vi gjør og hvordan diagnostikk, forskning og beredskapsarbeid er viktige områder som utfyller hverandre og henger sammen.

Samarbeid mellom ulike disipliner, både internt og eksternt, spesielt med oppdrettsindustrien, men også internasjonalt er viktig for kunnskapsutvikling og rådgivning til forvaltningen av oppdrettsindustrien. Særlig virussykdommer og lakselus byr på utfordringer. Vi har flere internasjonale samarbeidsprosjekt på fiskesykdommer, bl.a. PD og ILA. Forskning på lakselus og hvordan vi kan få til en effektiv kontroll av bestanden er også svært viktig.

Dette nummeret av Argus er laget på engelsk for å nå ut internasjonalt. 

1116 høns, 222 hunder, 19 fjellrev. Dette er eksempler på antall dyr som Veterinærinstituttet obduserte i 2012. Første nummer av Argus i år forteller om arbeidet vi gjør på obduksjon av dyr og diagnostikk.

Å finne dødsårsak, enten det er sykdom, vanskjøtsel, mishandling, feilernæring eller andre årsaker, er viktig for myndighetene slik at en kan forebygge og eventuelt hindre at sykdom sprer seg til andre dyr eller at mishandlingen fortsetter på andre dyr.

Dyretragedier er ofte mennesketragedier. Administrerende direktør Gudmund Holstad etterlyser mer samarbeid mellom helsepersonell, sosiale tjenester og de som jobber med dyrehelse i sin lederartikkel.

Midtsidene gir en oppsummering av noen saker fra forsknings- og diagnostikkarbeid ved Veterinærinstituttet året 2012

E. colier bakterier som av og til kan føre til matforgiftning. Forskning på Veterinærinstituttet viser at nye farligeE.coli-bakterier kan oppstå i bakteriesamfunn kalt biofilm og at biofilm kan fungere som reservoar for slik smitte. Du kan lese mer om prosjektet på side 8.

Årets fjerde nummer av Argus har parasitter som tema. Parasitter er organismer som lever i eller på andre organismer og som kan føre til skade eller i verste fall død, både hos menneske og hos dyr på land og i vann.

I havbruksnæringa og på viltlevende laksefisk er lakselusa et eksempel på dette. Veterinærinstituttet leder og deltar i en rekke forskningsprosjekt som skal bidra til å forebygge og bekjempe lakselus. I dette nummeret kan du lese om to av lakselusprosjektene våre. I det ene arbeider forskerne med å utvikle bedre beregningsmodeller for smittepress, mens det andre forteller om arbeidet med å utvikle en lusevaksine.

En helt annen lakseparasitt- Gyrodactylus salaris(gyro) - infiserer og dreper laksefisk i ferskvann. I flere år har det vært gjort et omfattende arbeid med å utrydde denne fremmede parasitten som kom inn i norske vassdrag på 70-tallet. Her kan du lese om det avsluttende arbeidet med å utrydde parasitten i det mektige Vefsna-vassdraget i Nordland.

Men også landdyrene plages av mange ulike parasitter.Koksidiosehos sau er et eksempel på en parasittinfeksjon med stor økonomisk betydning i norsk husdyrhold.  I dette Argus kan du lese om Veterinærinstituttets diagnostikk og arbeidet med å artsbestemme parasitter og telle parasittegg i prøver. Dette er nødvendig både for å vurdere om behandling bør settes i gang og for å gi riktig behandling. Økende resistens mot antiparasittmidler gjør det stadig viktigere å unngå unødvendige behandlinger. 

Dette høstnummeret av Argus har zoonoser som tema. Zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom mennesker og dyr. Faktisk kommer de fleste infeksjonssykdommer hos menneskene fra dyr. Sykdom hos mennesker kan også smitte dyr, svineinfluensa er ett slikt eksempel.

I dag ser vi at mennesker smittes med eksempelvis SARS, fugleinfluensa, ebola og Vestnilfeber. Sammenhengen mellom helse hos dyr og mennesker er i dag prioritert område i veterinærmedisinske fagmiljø verden over, og i verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) er det stort fokus på temaetén helse - én verden.

Norge har i flere tiår hatt en gunstig situasjon med god dyrehelse og lav forekomst av alvorlige zoonoser og dette skyldes blant annet grundig helseovervåkning, kontrollprogrammer, omfattende kontroll med import av levende dyr og dyreprodukter og årvåkne veterinærer. Likevel har vi noen utfordringer. Veterinærinstituttet utarbeider hvert år en zoonoserapport som gir status over zoonosesituasjonen. Fjoråret og året så langt har bl.a. avdekket uvanlig mange salmonellafunn av den resistente varianten på sports- og kjæledyr, likeledes multiresistente stafylokokker på hund.  I norsk kylling er det nå avdekket en sterk økning av resistente E.coli-bakterier i tarmen på norsk kylling og en større undersøkelse av flåtten på Sørlandet viser at forekomsten av TBE-virus som kan gi mennesker skogflåttencefalitt øker ved og fuktig klima. Dette kan du lese mer om i denne utgaven av Argus.

Sports- og familiedyr - Risikabel gatehundimport - Hest - økt resistens mot parasittmiddel
Tema årets andre nummer av Argus er sports- og familiedyr med særlig fokus på risiko ved import av gatehunder til Norge reise med dyr over landegrenser. Andre saker er den økte forekomst av polyneurpati hos hest og utfordringer med å finne årsak. Økt resistens mot parasittmiddel er en annen utfordring for hesteeiere og behandlere i forhold til innvollsorm hos hest. Telling av parasittegg og selektiv behandling i stedet for rutinemessig behandling og forebygging ved ekstra rengjøring og brakklegging av beitet er viktige mottiltak.

Schmallenbergvirus - Viktige saker i 2011 - Urovekkende parasittfunn

Utbrudd av Schmallenberg-viruset har i flere europeiske land forårsaket misdannelser og dødfødte lam, kje og kalver. I dette nummeret av Argus kan du lese hvordan Veterinærinstiuttet vurderer situasjonen og årsak til spredning.

Et utdrag av enkelte viktige saker som skjedde ved instituttet i 2011 gir et lite innblikk i fjoråret. Rabiespåvisning av flere dyr fra Svalbard er en av disse. Fortsatt kommer det inn dyr herfra med mistanke om rabies.

Fremmede parasitter som kommer inn i landet med både med mennesker og dyr kan true helsesituasjonen hos oss. I dette nummeret kan du lese om hvordan ulovlig import av vaskebjørn har resultert i funn av vaskebjørnsparasitten Baylisascaris procyonis som kan gi fatale skader hos både mennesker og dyr. Mennesker kan også smitte dyr med parasitter som bendelorm. Et eksempel på dette kan du lese om i Argus´ baksidesak: “Ferieavløser gav bendelormlarver i kjøttet”.

Temanummer om dyrevelferd

Ny kunnskap og endrede holdninger har satt dyrevelferd på dagsordenen. Veterinærinstituttet jobber på flere hold med prosjekter som undersøker hvordan dyr kan få bedre velferd.

Å legge til rette for velferd kan koste ekstra. To av prosjektene har undersøkt forbrukervalg og om folk er villig til å betale mer for fisk og kjøtt som har hatt et bedre liv.

Dyretransporter til slakteri kan være en stor påkjenning på dyr. I et langstrakt land som Norge med få og sentraliserte slakteri er dette forhold vi kan ta tak i og forbedre. Veterinærinstituttet leder et tverrfaglig prosjekt som ser på alternative slaktemetoder, såkalt mobilt slakteri der dyrene blir slaktet i sitt nærområde og gårdslakteri.

Hester er flokkdyr, men hva gir best velferd totalt for hesten? Utegang med andre hester er naturlig for hesten, men mange er redd for skader som hestene påfører hverandre og velger oppstalling. Et nordisk prosjekt viser at skader ved gruppehold er mindre enn antatt, men at det finnes andre utfordringer som vått klima og gjørme.  

Temanummer om mat- og fôrtrygghet
Mat- og fôrtrygghet er et av Veterinærinstituttets tre kjerneområder. Stadig møter vi på nye utfordring når det gjelder å sikre at maten og fôret er trygt å spise. Økende global handel, klimaendringer og endrede spisevaner bidrar til dette. 

I dette nummeret får du innblikk i noen av EU- prosjektene Veterinærinstituttet koordinerer og delvis leder på mattrygghetsområdet, blant annet et prosjekt som skal gjøre det enklere for produsenten å sørge for trygg, spiseklar mat på institusjon og i butikkhyller. Du kan også lese om uvanlig mange funn av Salmonella som er gjort i høst, og om arbeidet med å redusere og hindre at det danner seg kolonier av E. coli (biofilm) i produksjonslokaler for mat og fôr. 

Tema fiskehelse
Virus, bakterier og parasitter forårsaker stadig sykdomsutfordringer hos fisken. Veterinærinstituttet forsker kontinuerlig på disse for å kunne gi råd om forebygging  og bekjempelse.

Temanummeret presenterer noe av forskningen instituttet gjør på virussykdommer som Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB), Kardiomyopatisyndrom (CMS), Infeksiøs lakseanemi (ILA) og Pankreassyke (PD). Dette er sykdommer som forårsaker store tap for næringen og som vi trenger mer kompetanse på for å forebygge og bekjempe.

Lakselus er en annen stor utfordring, både for næringen og for villaksen. Våre forskere har testet ut ulike metoder for lusetelling og for å finne mer nøyaktige telleprotokoller, både før og etter avlusning. Forskning på leppefisk, er et annet område instituttet arbeider med som et ledd i lusebekjempelse og alternativ til bruk av kjemikalier.

Oppdrettsnæringen i Norge skjer i åpne anlegg i fjordene. Dette gjør både oppdrettsfisk og villfisk sårbare for gjensidig smittepåvirkning. Veterinærinstituttet gjør en rekke kartlegginger og studier av bakterier i sjøen som kan bli et alvorlig problem for oppdrettsnæringen for å kunne ha en forutseende beredskap.

Epidemiologi er et annet satsningsområde innenfor fiskehelse. Veterinærinstituttet gjør risikovurderinger av hele fiskepopulasjoner og prøver på en helhetlig måte å oppklare hva som kan forårsake smitteoverføring og sykdom. Overvåkning med kart og geografiske informasjonssystemer og utarbeidelse av smittemodeller for sykdommer er noen viktige metoder instituttet benytter for å forutsi og forebygge smittespredning.