Hjem / Forskning / Doktorgrader / Spesiell bakterievariant angriper regnbueørret

Spesiell bakterievariant angriper regnbueørret

Regnbueørreten er spesielt utsatt for sykdom fra en særskilt variant flavobakterie, viser Hanne Nilsens doktoravhandling. Kunnskapen er et viktig steg for å bekjempe sykdom hos regnbueørret verden over. 

I Norge var det i 2008 en dramatisk økning i antall utbrudd av systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum hos regnbueørret. De siste årene har sykdomsutbrudd skjedd mer sporadisk, men de utgjør stadig en potensiell trussel. Flavobakterier finnes i både ferskvann og saltvann og forårsaker store problemer for fiskeoppdrettsnæringen på verdensbasis. Flavobacterium psychrophilum er kjent som et av de mest tapsbringende smittestoff for regnbueørret i ferskvannsfasen og kan også gi sykdom hos regnbueørret i brakkvann.Bakterien gir sår, høy dødelighet og har en sterk evne til å spre seg. 

Regnbueørreten er spesielt utsatt for sykdom fra en særskilt variant flavobakterie, viser Hanne Nilsens doktoravhandling. Kunnskapen er et viktig steg for å bekjempe sykdom hos regnbueørret verden over Det har lenge vært kjent at Flavobakterium psychrophilum hvert år gir alvorlig sykdom hos regnbueørret over hele verden. I Norge har den vært et tilbakevendende problem i et fjordsystem siden 2008. Denne studien nyanserer sykdomsbildet betraktelig ved at man har funnet at det er en særskilt variant av Flavobacterium psychrophilum som utgjør den store trusselen og gjør ørreten syk.

‒ Det viktigste resultatet ved prosjektet er at vi nå har fått en oversikt over populasjonsstrukturen, dvs. en oversikt over variantene av denne bakterien og hos hvilke fisk de forskjellige variantene forekommer spesielt, forteller Nilsen ved Veterinærinstituttet som disputerte med en doktorgrad på dette ved UiB i november 2015. ‒ Eksempelvis er det forskjellige varianter som finnes på henholdsvis regnbueørret, laks og brunørret, fortsetter hun. Nilsens arbeid viser at denne ene varianten dominerer i sykdomsutbrudd hos regnbueørret og at denne varianten er svært lik de funnen man gjør på syk regnbueørret i andre nordiske land og ellers i Europa. Hos laks og brunørret har hun og hennes kollegaer derimot funnet at det er mange forskjellig typer av bakterien på fisken i forbindelse med sårdannelse og sykdom. I tillegg ser det ut som om variantene som hun finner på regnbueørreten liker seg på ørret, men ikke på laks. Hun poengterer imidlertid at det ikke er gjort smitteforsøk på dette ennå og at dette bare er observasjoner fra diagnostikken.

Bakteriesmitte fra mor til egg har gitt meldeplikt

Funnene har Nilsen og kolleger gjort ved har å studere arvematerialet hos bakteriearten. Ved å kombinere studier av arvestoffet med sykdomshistorier hos fisken, har Nilsen og hennes kolleger vist at smitten ikke bare spres horisontalt fra fisk til fisk via smittestoff i vannet, men også med stor sannsynlighet også vertikalt, fra rogn til settefisk til stor sjøsatt fisk. Arvematerialet ble karakterisert med forskjellige metoder, men den dominerende metoden har vært MSLT som er en forkortelse for  Multi Locus Sequence Typing. ‒  Dette har vært den metoden som er blitt brukt på veldig mange stammer, både her og i våre naboland. Ved hjelp av denne, så vi at varianten som gav syk fisk også var påvist i andre land, eksempelvis i Frankrike, forteller Nilsen. Dette støtter opp om hypotesen de hadde i utgangspunktet om at bakterien er en ny, smittsom variant som har blitt importert med ørret fra utlandet. Disse funnene har vært avgjørende for at Mattilsynet allerede i 2014 gjorde bakteriesykdommen meldepliktig ved funn hos regnbueørret.

Stor betydning for forebygging og bekjempelse

For næringa har det stor betydning å vite hvilke varianter av bakteriene som er viktige å bekjempe og hvilke som er mindre farlige. Tidlig diagnostikk, økt forståelse for smittespredning og funn av de farlige variantene, er viktig for valg av bekjempelsesstrategi. ‒ Denne bakterievarianten vi har identifisert her kan påføre oppdrettere av regnbueørret store tap, derfor er det viktig med forebygging, tidlig bekjempelse gjennom restriksjoner og pålegg og rådgivning til næringa slik at man best og raskest mulig kan få kontroll over en utbruddssituasjon, Dette kan spare næringen for store summer og gi bedre velferd for fisken, forklarer Nilsen.‒ Kunnskapen vi har fått nå gir grunnlag råd om målrettede bekjempelsestiltak, oppretting av kontrollsoner og, ettersom vi nå kjenner bakterievariantene —vaksineutvikling.

Egentlig en ferskvannsbakterie

Bakterien er egentlig en ferskvannsbakterie, men studier har vist at den også kan leve i sjø med lavt saltinnhold med opptil 1 prosent saltinnhold. Til sammenligning er fullt saltinnhold langs norskekysten på ca. 3,3 prosent. Det er ikke gjort funn av bakteriene i sjø med full salinitet i Norge.‒ Området der vi har funnet bakterievarianten i saltvann, er i et fjordsystem som i perioder er preget av brakkvann der det er et ferskvannslag på toppen. Her er bakteriesykdommen på regnbueørreten et tilbakevendende problem. Dette kan forekomme spesielt om våren når det kommer mye vann i fjorden p.g.a. snøsmelting. Når regnbueørreten svømmer opp til overflata for å spise, passerer den et vannlag med lavt saltinnhold eller lav salinitet som vi sier. Dette gir risiko for at fisken kan bli smittet horisontalt. Dette er kunnskap som er viktig å bruke når en skal sjøsette fisk, forklarer Nilsen. Så langt har vi bekjempet problemet ved å brakklegge og vaske merdene som er blitt brukt for å bli kvitt problemet. Forskning viser at disse bakteriene danner biofilm. Det er absolutt noe å tenke på når man skal sanere og hindre nye utbrudd. Videre er det viktig at man overholder pålegg om at smittet fisk ikke brukes til stamfisk. I tillegg ser vi at å det overvåke saltinnholdet og holde øye med overflatevannet kan være viktig.

Globale betydning

Nilsens doktorgradsarbeid er et ledd og et viktig bidrag i et større globalt forskningssamarbeid som skal sikre bedre bekjempelse av flavobakterier og sykdom i regnbueoppdrett, raskere diagnostikk og danne grunnlag for vaksineutvikling. Flavobakterier skaper store tap for regnbueørret verden over. Denne studien sammen med flere andre studier bidrar til en større global forståelse. Vi har nå samlet en rekke isolater som har gitt oss en oversikt over bakteriepopulasjoner. Nylig er det utviklet ny og raskere metodikk som gir oss anledning til å undersøke hele genomet hos bakteriene. På sikt vil dette gi en økonomisk gevinst ved at vi kan jobbe raskere og mer målrettet med forebygging og bekjempelse av disse tapsbringende bakteriene, avslutter Nilsen.