Hjem / Forskning / Doktorgrader / Saprolegniainfeksjoner i fiskeoppdrett: infeksjonsstrategi og virulens

Saprolegniainfeksjoner i fiskeoppdrett: infeksjonsstrategi og virulens

Mwansa Songe foto: Mari M. Press

Mwansa Songe

Foto: Mari M. Press

Utvikling av gode strategier for kontroll av eggsporesoppen Saprolegnia i fiskeoppdrett krever ny innsikt i soppens infeksjonsstrategi og evne til å påføre fisken sykdom.

Fiskeoppdrett er den raskest voksende matsektoren i verden. Intensiv produksjon kombinert med forbud mot malakittgrønt, et effektivt middel mot Saprolegnia, har ført til en dramatisk ny fremvekst av saprolegniainfeksjoner som oppdrettere over hele verden sliter med å kontrollere. Det haster derfor å utvikle nye og bærekraftige kontrollregimer. Saprolegniainfeksjon på fisk viser seg som hvite eller grå flekker av mycelium på hode, hale og finner, som etterhvert sprer seg til resten av kroppen. Infiserte områder kan være myke og nekrotiske med sårdannelse. Infiserte fiskeegg minner om vattkuler fordi saprolegniahyfer danner en hvit matte på eggenes overflate. 

I doktorgradsarbeidet sitt har Mwansa Mathilda Songe, stipendiat ved Veterinærinstituttet, undersøkt hvordan denne eggsoppens virulens påvirkes av gjentatte dyrkninger, og også studert infeksjonsstrategier og relasjoner mellom sopp og vert. 

Upåvirket av gjentatte dyrkinger in vitro
Det er vel kjent at mikroorganismer kan bli svekket under lagring. Når nye vaksiner og medikamenter skal prøves ut er det viktig at testene gjøres på isolater som ikke er attenuert. Det var ukjent om S. parasitica fikk svekket virulens etter gjentatt dyrkning i laboratoriet. Det viste seg at noen stammer var upåvirket av gjentatt dyrking in vitro. Hverken stammene med uendret eller svekket virulens etter gjentatt in vitro dyrking fikk økt virulens gjennom passering i parr. Altså behøver ikke alle S. parasitica isolater å passere fisk forut for smitteforsøk. Dette bidrar til å redusere unødvendig bruk av forsøksdyr.

Infeksjonsstrategier og relasjoner mellom sopp og vert
Lakseegg infisert med S. parasitica og S. diclina ble undersøkt med lysmikroskopi og elekronmikroskopi. Både i naturlig og eksperimentelt smittede egg ble deler av chorion fullstendig ødelagt av S. diclina, mens egg smittet med S. parasitica tilsynelatende beholdt en intakt chorion, med hyfevekst i eller under chorion. Elektronmikroskopi viste at S. parasitica generelt vokste på eggets overflate, men hyfene kunne penetrere chorion fra overflaten for siden å penetrere chorion igjen fra innsiden. Funnene tyder på at S. diclina benytter seg av en nekrotrofisk infeksjonsstrategi, mens S. parasiticas strategi er fakultativt biotrofisk.

Noen lakseegg er mer mottagelig enn andre
Det er blitt observert at egg fra ulike mordyr av laks har ulik mottakelighet for saprolegniose under naturlige forhold i klekkeriet. Morfologiske studier viste at egg som var mer motstandsdyktige mot saprolegniainfeksjon hadde signifikant tykkere chorion enn mindre motstandsdyktige egg. Det var ikke defekter i eggene som var mer mottagelig for saprolegniainfeksjon, og det ble heller ikke påvist andre forskjeller enn tykkelse i chorion mellom de to gruppene av egg. Disse funnene bekrefter at chorions struktur og tykkelse spiller en viktig rolle i eggets motstandskraft mot sykdom. Klekkeevnen for de to gruppene av egg krever ny forskning. Det vil gi svar på om egg med en tynnere chorion klekker tidligere og har økt overlevelse sammenlignet med egg med tykkere chorion. Denne kunnskapen kan på sikt bidra til en naturlig og miljøvennlig bekjempelse av saprolegniose i klekkerier.

Mwansa Mathilda Songe disputerte 21. oktober 2015 for graden Ph.D. ved NMBU Veterinærhøgskolen med avhandlingen «Pathogenicity and infectivity of Saprolegnia species in Atlantic salmon (Salmo salar L.) and their eggs».

Personalia:
Mwansa Mathilda Songe kommer fra Zambia. Hun har mastergrad i veterinær patologi og har undervist i patologi ved the University of Zambia. Hun har jobbet som forsker i fiskehelse ved the Ministry of Agriculture and Livestock i Zambia. Hun er nå ekspert i mattrygghet ved International Livestock Research Institute. Songe har utført doktorgradsarbeidet ved Veterinærinstituttet og tar doktorgrad ved NMBU, Institutt for basalfag og akvamedisin.