Hjem / Forskning / Doktorgrader / Restråstoff fra oppdrettslaks kan utnyttes bedre - enzymatisk hydrolyse kan gi viktig proteiner i fôret til kylling og smågris

Restråstoff fra oppdrettslaks kan utnyttes bedre - enzymatisk hydrolyse kan gi viktig proteiner i fôret til kylling og smågris

Margareth Opheim

Margareth Opheim

Norge har en stor produksjon av Atlantisk laks og årlig oppstår ca. 336 000 tonn restråstoff som ikke kan brukes til menneskemat. Dette restråstoffet har et høyt innhold av protein av svært høy kvalitet som man ønsker å bedre utnyttelsen av.

Omtrent 50% av restråstoffet som oppstår ved slakting av laks i Norge blir syrekonservert til et produkt kalt lakseensilasje, som hovedsakelig brukes som råvare i fôrindustrien. Imidlertid er det mulig å øke verdien av lakserestråstoffet og produsere mer høyverdige produkter ved mer skånsom og styrt prosessering som f.eks. enzymatisk hydrolyse. Det overordnede målet ved utnyttelse av restråstoff fra lakseoppdrettsnæringen er å utvinne verdifulle marine proteiner og olje, samt å øke bærekraften i både akvakulturnæringen og i husdyrproduksjonen.

Ved hjelp av teknologiske løsninger som enzymatisk hydrolyse er det mulig å separere ut høyverdig protein fra dette materialet og utnytte det på en bedre måte enn i dag.

Det overordnede formålet var å utvikle en proteinråvare basert på restråstoff fra lakseoppdrett med høyere næringsverdi enn fiskemel til bruk i fôr til kylling og smågris.

Opheims doktorgradsarbeid har vist at lakserestråstoff med tradisjonelt lav verdi kan utnyttes på en effektiv måte ved kontrollert håndtering under hele prosessen fra slakt via enzymatisk hydrolyse og til separasjon av ulike næringsstoffer. Videre fant en at sammensetningen av lakserestråstoffet reflekterte sammensetningen i proteinfraksjonen – lakseproteinhydrolysatet - og at naturlige enzymer i slo er tilstrekkelig for en effektiv hydrolyse av restråstoff som inneholder slo. Tilsetting av kommersielle enzymer er ikke nødvendigvis økonomisk lønnsomt i en industriell hydrolyse. Lakseproteinhydrolysat i fôr til slaktekylling ga økt tilvekst de første 10 dagene etter klekking. Videre fant en at lakseproteinhydrolysat i fôret resulterte i bedre tarmutvikling i de fremre delene av tarmen sammenlignet med kylling som fikk et planteprotein-basert fôr. Hos smågris ble det ikke påvist effekter av laksehydrolysat på tilvekst, men her fant en også bedre tarmutvikling med lakseproteinhydrolysat sammenlignet med planteprotein-basert fôr.  

Studiet har vist at det er mulig å utnytte restråstoff på en bedre måte enn det tradisjonelt gjøres i dag, og at lakseproteinhydrolysat kan være en viktig proteinråvare i husdyrproduksjonen. Lakseproteinhydrolysat har positive effekter på tarmutviklingen hos både kylling og gris i tillegg til at det gir økt tilvekst og bedre fôrutnyttelse hos kylling. Bedre utnyttelse av restråstoff er og vil bli viktig fremover for å øke bærekraften i både akvakultur- og husdyrnæringen. 

Norsk tittel på arbeidet var:

"Hydrolyse av restråstoff fra Atlantisk laks (salmo salar). Effekt av prosessbetingelser og evaluering av hydrolysat i fôr til kylling og smågris."

Tittel på prøveforelesning:

"Impact of fiber-rich feed ingredients on gut function and feed efficiency in monogastric animals"

Margaret Opheim disputerte 4. desember ved NMBU. Doktorgradsarbeidet som næringsPhD er gjennomført hos Felleskjøpet Fôrutvikling.