Faktabank

Aflatoksiner er muggsoppgifter som lages av muggsoppene Aspergillus flavus og A. parasiticus. Dette er varmekjære sopper som normalt trives best i tropiske områder. Aflatoksiner finnes derfor først og fremst i importerte matvarer.

Afrikansk hestepest (African horse sickness) er en alvorlig, ofte dødelig, virussjukdom som overføres via insekter. Symptomene er høy feber, åndenød og sviktende blodsirkulasjon. Mennesker smittes ikke.

Afrikansk hestepest (African horse sickness) er en akutt eller subakutt virussykdom som først og fremst rammer dyr av hestefamilien.  Virus overføres via insekter.  Sjukdommen gir kliniske symptomer særlig fra luftveiene og sirkulasjonssystemet, og den er oftest dødelig.  Det finnes imidlertid også en mild form av sjukdommen, framfor alt i endemiske områder. Afrikansk hestepest smitter ikke mennesker.

Afrikansk svinepest er en meget smittsom virussykdom hos svin. Lidelsen er karakterisert ved høy feber, sterkt påkjent allmenntilstand, rødlig misfarging og blødninger i huden og meget høy dødelighet. Den kan ikke skilles fra klassisk svinepest uten bruk av laboratorietester. Viruset forårsaker ikke sykdom hos mennesker.

Skjell har blitt en populær delikatesse og en viktig ressurs over hele verden de siste tiårene. Dessverre har det blitt rapportert om flere episoder med matforgiftning pga. algetoksiner opp gjennom historien. I dag testes skjell som omsettes kommersielt, og Mattilsynet gir kostholdsråd for visse områder for å unngå nye forgiftningsepisoder.

Amøbegjellesykdom - eller amoebic gill disease (AGD) - ble første gang påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006 og har siden 2012 forårsaket betydelige tap. I 2013 ble AGD påvist i 56 oppdrettsanlegg fra Vest-Agder til Møre og Romsdal. I 2014 økte sykdomsforekomsten og AGD ble påvist helt opp til Flatanger, Nord-Trøndelag.

AD er en virusinfeksjon som hos nyfødte griser er karakterisert ved feber, sentralnervøse symptomer og høy dødelighet. Hos eldre griser ses feber, nysing, hoste og anstrengt respirasjon. Dødeligheten er lav i denne aldersgruppen. Hos drektige purker ses omløp, abort, mumifiserte foster, dødfødte og svakfødte griser. AD har aldri vært påvist i Norge. Testing for AD inngår i det norske overvåkingsprogrammet for virusinfeksjoner hos svin. Viruset kan smitte til storfe, småfe, hest, hund og katt. Hos disse er infeksjonen alltid dødelig. Viruset smitter ikke til mennesker.

Aviær influensa forårsakes av influensavirus A og rammer en rekke fuglearter, inkludert fjørfe. Ulike varianter av aviært influensavirus fører til sykdom av svært forskjellig alvorlighetsgrad hos fugl.

Årsaka til Aviær klamydiose er ein bakterie kalla Chlamydophila psittaci (tidlegare Chlamydia psittaci). Sjukdommen vart tidlegare kalla psittakose eller papegøyesjuke når den råka papegøyefuglar og ornitose hos andre fugleartar.

Aviær klamydiose er ein zoonose, det vil seie ein sjukdom som kan overførast frå dyr til menneske.

Sykdommen babesiose er en parasittisk flåttbåren sykdom hos varmblodige dyr og mennesker som skyldes en encellet parasitt, Babesia. Parasitten kan overføres fra dyr til dyr med flått, bla. skogflått (Ixodes ricinus). I Norge forekommer det noen tilfeller av babesiose i storfe og hund. Selv om enkelte av Babesia artene kan være zoonotiske, har vi få bekreftede tilfeller av babesiose hos menneske i Norge.